Intensjonsavtalen for et sunnere kosthold er forlenget til 2025. Vi skal sammen med myndighetene jobbe aktivt for å fremme økt konsum av frukt, grønt, grovt og sjømat, samt mindre mettet fett, sukker og salt. 

Intensjonsavtalen for et sunnere kosthold er en avtale mellom Helse- og omsorgsdepartementet og matbransjen – næringsorganisasjoner, mat- og drikkeprodusenter, dagligvarehandelen og serveringsbransjen. Helsedirektoratet har sekretariatet for samarbeidet.

Hovedmål å øke andelen av befolkningen som har et balansert kosthold i takt med myndighetenes anbefalinger.

Sjømat Norge ,Virke, NHO Mat og drikke, Norges Frukt- og Grønnsakgrossisters Forbund, NHO reiseliv og NHO Service og handel, signerte ny intensjonsavtale for et sunnere kosthold med Helsemyndighetene.

– Mange ønsker å spise sunt, men trenger hjelp til å gjøre valgene. Jeg gleder meg til en ny avtaleperiode, og er spent på å se hva vi vil få til av resultater, uttalte helseminister Ingvild Kjekol under signeringsarrangementet til intensjonsavtalen for et sunnere kosthold. 

Vil øke andelen som følger kostholdsrådene 

Avtalen er en re-signering etter at avtalen ble opprettet i 2016. Den nye avtalen strekker seg til 2025, og har som mål å øke andelen av befolkningen som har et balansert kosthold i takt med myndighetenes anbefalinger.  

Linda Granlund i Helsedirektoratet innledet seminaret. Hun viste til de nasjonale folkehelsemålene, og målene som ligger om at Norge skal være blant de tre landene med høyest levealder.  

– Et sunt kosthold er en viktig nøkkel for å oppnå dette, og vi vet at kosthold og folkehelse er tett knyttet til hverandre, sier Granlund. 

Vil målrette arbeidet mot unge 

Trude Nordli, fagsjef i Sjømat Norge, er tydelig på at det er av stor betydning at tiltakene for å innarbeide gode kostholdsvaner gjøres i ung alder.  

– Innsats mot barn og unge har vist seg å være det mest effektfulle, da det er vanskeligere å endre kostholdsvaner for voksne personer. Vi har en jobb å gjøre, samtidig er det gledelig å se initiativet til Ungt Entreprenørskap og hva både selskap og leverandører selv har gjort av grep på produktinnovasjon, sier Nordli. 

Andelen som har tillit til kostrådene, er på 73 prosent. Helsedirektoratet jobber for at tilliten til kostrådene skal være så god som mulig. 

I forlengelse av det peker Nordli på at kostholdsrådene og #MerAv samarbeidet med Norges Frukt- og Grønnsakgrossisters Forbund, og Baker- og konditorbransjens forening. 

– Kostholdsarbeidet må bli bedre kjent dersom man skal lykkes med målsetningen om 20 prosents oppgang for frukt og grønt, grove kornprodukter og sjømat. Det er ingen quick-fix, så vi må jobbe på flere fronter, sier Nordli.  

Mills og Kiwi er vinnere av Helse- og omsorgsdepartementets utmerkelser for sunnere kosthold 2021. Mills vant i kategorien «sunnere produkter» med sitt laksepålegg, mens Kiwis sunnhetslotteri vant i kategorien «sunnere markedsføring».

– Jeg er glad for at mange aktører i matvarebransjen jobber godt for at forbrukerne skal ha et bredt utvalg av produkter som kan bidra til å øke forbruket av frukt, bær og grønnsaker, grove kornprodukter og fisk. Det er også laget gode markedsføringsføringsaktiviteter som støtter opp under kostrådene, sa helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol da hun delte ut intensjonsavtalens utmerkelser.

Arbeidet under intensjonsavtalen om å legge til rette for et sunnere kosthold skal bidra til at befolkningen har et kosthold i tråd med Helsedirektoratets kostholdsråd. Det er oppnådd gode resultater på reduksjon av tilsatt sukker, mens det er langt igjen til målet om en 20 prosent økning i forbruket av frukt, bær og grønnsaker, grove kornprodukter og fisk.

– Det var tre finalister i hver kategori som kjempet om førsteplassen, og jeg vil gratulere alle som på hver sin måte bidrar til at vi kan spise sunnere, sier helse- og omsorgsministeren.

– Det var tre finalister i hver kategori som kjempet om førsteplassen, og jeg vil gratulere alle som på hver sin måte bidrar til at vi kan spise sunnere, sier helse- og omsorgsministeren.

I kategorien «sunnere produkter» ble andre og tredjeplassen tildelt:
2. Coop med «Coop Fra Havet«
3. Mesterbakeren med «Godt for små og store superhelter» – sunnere brødvarianter

I kategorien «sunnere markedsføring» ble andre og tredjeplassen tildelt:
2.Coop med «Frukt og grønt med Rosa sløyfe»
3. Meny med «Nudging for sunnere valg i MENYs nettbutikk»

– Brødmåltider er en viktig del av det norske kostholdet, og Mills sine påleggsprodukter med laks gjør det enklere å spise mer fisk utenom middagsmåltidene. KIWIs sunnhetslotteri som skal stimulere kunder til å kjøpe mer frukt eller grønnsaker og fisk er et kreativt bidrag for sunnere kosthold, sier Kjerkol.

Helse- og omsorgsdepartementets utmerkelser skal hedre aktører som er tilknyttet intensjonsavtalen om tilrettelegging for et sunnere kosthold, og som gjør en særlig innsats for å utvikle sunnere matprodukter, og oppfordre forbrukerne til å velge sunnere matvaner. Intensjonsavtalen for et sunnere kosthold er en viktig samarbeidsavtale mellom helsemyndighetene og matbransjen for å bedre kostholdet i befolkningen. Avtalen løper frem til og med 31. desember 2025.

• Les om vinnerne på Helsedirektoratets nettside
• Les om Intensjonsavtalen for et sunnere kosthold

Intensjonsavtalen om tilrettelegging for et sunnere kosthold vil fortsette i fire nye år, fra 1. januar 2022 til 31. desember 2025. Avtalen ble signert av Helse- og omsorgsminister Bent Høie og næringsorganisasjonene i matbransjen tirsdag den 1. juni.

Mange er allerede parter i samarbeidet og vi oppfordrer nå alle til å signere nye tilslutningsavtaler.

Tilsluttede aktører velger selv hvilke(t) av innsatsområdene 1–4 de ønsker å slutte seg til. Partene skal arbeide for å nå målene for de innsatsområdene som er relevante for den enkelte part.

Målet for innsatsområde 4 er uendret, 20 % økning for grønnsaker, frukt og bær, grove kornprodukter og sjømat.

BKLF, NFGF og Sjømat Norge er behjelpelig med tilrettelegging av avtalen og å få Høies signatur på avtalen, så gi beskjed om dere ønsker å signere tilslutningsavtalen så ordner vi med oppsett klart for signering.
Mal for avtalen finner du her.

Vi håper at så mange som mulig blir med i det videreførte folkehelsesamarbeidet gjennom å signere en tilslutningsavtale for 2022-2025. Alle virksomheter, både de små og de store, er viktige bidragsytere for å gjøre det enklere for forbrukeren å ta sunnere valg. Sammen kan vi nå målet om å øke andelen av befolkningen som har et balansert kosthold i tråd med myndighetenes kostråd.

Les mer om intensjonsavtalen om tilrettelegging for et sunnere kosthold på Helsedirektoratets nettsider og ta gjerne kontakt om du har spørsmål.

Fiskeri- og sjømatminister Odd Emil Ingebrigtsen gir 13 millioner kroner til prosjekter som skal få flere barn og unge til å spise sjømat.

– Jeg ønsker at barn og unge skal spise enda mer av den fantastiske sjømaten som finnes her i Norge. Nå er vi på jakt etter søknader med de gode prosjektene som kan bidra til at unge inspireres til nettopp dette, sier Ingebrigtsen.

10 millioner går til kostholdsprogrammet Fiskesprell som blant annet holder kurs for ansatte i barnehager og skoler. 3 millioner går til prosjekter som skal gi barn og unge gode opplevelser med fisk og sjømat.

– Gode kostholdsvaner etableres tidlig i livet. Å sørge for gode vaner er derfor en viktig investering. Sjømat er både sunt, godt og noe vi må spise mer av i fremtiden. Økt konsum av sjømat er bra både for miljøet, og for befolkningens helse, sier fiskeri- og sjømatministeren.

Allerede nå kan institusjoner, organisasjoner, bedrifter og privatpersoner søke om penger fra potten på 3 millioner. I år er det større prosjekter som særlig kan gi kontinuitet og langvarig effekt på kosthold og kostholdsvaner som vil bli prioritert.

Sjømattiltak skal legge til rette for at barn og unge får delta i tilberedningen av sjømat, samtidig som at de lærer mer om sjømaten som matvare. Det er mulig å søke om penger fra denne potten frem til og med 20. juni 2021.

Pengene fordeles over to programmer:

10 millioner til Fiskesprell

Nærings- og fiskeridepartementet har bestemt at 10 millioner kroner går til kostholdsprogrammet Fiskesprell. Fiskesprell er et samarbeid mellom Nærings- og fiskeridepartementet, Klima- og miljødepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet, Norges sjømatråd og Fiskesalgslagene. Næringen bidrar med midler til drift av programmet og støtte til råvareinnkjøp. Pengene går til kurs for ansatte i barnehage, skole, SFO/AKS og fagutdanning, fagmateriell, inspirasjonshefter og økonomisk støtte til innkjøp av sjømat.

3 millioner til sjømattiltak

Nærings- og fiskeridepartementet gir også 3 millioner kroner til  søknadsbaserte sjømattiltak. Pengene skal gå til tiltak som bidrar til å øke sjømatkonsumet hos befolkningen. Tiltak rettet mot barn og unge vil bli prioritert. Både institusjoner, organisasjoner, bedrifter og privatpersoner i Norge kan søke.

Søknadsfrist: Innen 20. juni 2021

• Søknadsskjema og mer informasjon om retningslinjer for ordningen finner du her

– Det er svært positivt at nedgangen vi tidligere har sett i sjømatkonsumet nå ser ut til å ha stoppet opp.

Det sier Camilla Beck, markedsdirektør i Norges sjømatråd.

– Ifølge Sjømatrådets estimater spiser vi i snitt 19,6 kilo sjømat per person, og det er på samme nivå som i 2018 og 2019, fortsetter Beck.

Hun viser til nye tall for innkjøp av sjømat i Norge som Flesland Markedsinformasjoner har samlet inn. Totalt sett ble det kjøpt inn 0,6 prosent mer sjømat i 2020 enn året før. Justert for befolkningsvekst endte estimert konsum per person i 2020 på samme nivå som de to foregående årene.

– Vi ser at økningen av innkjøp i dagligvare, fiskebutikker, fiskebiler og netthandel har kompensert for den store nedgangen til storhusholdningsmarkedet i 2020, sier Beck.

Hjemmekonsumet av sjømat økte med 9 prosent i 2020

– Det var særlig de typiske hverdagsmiddagene som fiskekaker, fiskegrateng og fiskeboller vi spiste mer av i 2020. Vi kjøpte 21 prosent mer fiskekaker i 2020 enn året før, ifølge Beck. 

Som følge av koronapandemien spiste vi langt flere måltider hjemme i 2020 enn tidligere. Ifølge Flesland Markedsinformasjoner økte dagligvarehandelen innkjøpet av sjømat med 9 prosent i 2020. Det var vekst i alle kategorier innen sjømat.

• Innkjøpet av panerte produkter økte med 19 prosent.
• Ferdigretter økte med 25 prosent. Eksempler på slike retter er sushi og supper der fisk inngår som ingrediens.
• Skalldyr økte med 12,5 prosent. Det var i all hovedsak fryste reker som utgjorde det største volumet, og økte med 15 prosent. Ferske reker økte med 12 prosent.
• Innkjøpet av levende blåskjell økte med 45 prosent.
• Innkjøpet av fryst fisk økte med 9 prosent. Innen hvitfiskkategorien er det i all hovedsak fryst torskefilet som står for veksten i volum med en økning på 15 prosent. Fryst laksefilet økte med 10 prosent, mens fryst ørretfilet økte med 32 prosent.
• Innkjøpet av fersk fisk økte med 7 prosent. Fersk laksefilet økte med 8 prosent, fersk ørretfilet økte med 10 prosent og fersk kveite økte med 49 prosent.

Innkjøp av sjømat i storhusholdningsmarkedet ble kraftig redusert

– Vi ser blant annet at innkjøpet av røkt laks til storhusholdning hadde en nedgang på hele 52 prosent. Det viser tydelig effekten av færre hotellfrokoster og konferanselunsjer, sier Beck.

Pandemiåret 2020 førte med seg store begrensninger og lavere etterspørsel fra restauranter, kantiner og resten av storhusholdningsmarkedet. Det ble også merkbart på innkjøpet av sjømat. Ifølge Flesland Markedsinformasjoner ble det kjøpt inn 27 prosent mindre sjømat til grossist og direkteleverandører i 2020.

– Fiskematprodukter som fiskekaker og fiskegrateng hadde mindre nedgang, trolig fordi dette er en type sjømat som serveres på institusjoner som ikke har vært nedstengt gjennom pandemien. Også skalldyr opplevde en nedgang totalt sett, men sommeren som mange nordmenn tilbragte i Norge ga et oppsving for blant annet ferske reker, krabbe og kreps, sier Beck. 

I restaurantsegmentet har det vært en forskyving fra «fine dining» til enklere matretter. Mange serveringssteder har begrenset menyen, startet med take-away og redusert sine åpningstider.

Innkjøp av fersk fisk til storhusholdning hadde en nedgang på 25 prosent i volum. Innkjøp av fersk laksefilet gikk ned med 37 prosent, mens avlyste julebord og stengte restauranter førte til at innkjøpet av fersk lutefisk ble redusert med 30 prosent.

Enkel og rask hverdagsmat forklarer den totale volumveksten

– I 2020 ble flere måltider spist hjemme. Samtidig var det også en del som opplevde å ha en magrere lommebok enn tidligere. Vi ser at etterspørselen etter enkel og rimelig mat har økt. Forbrukeren er opptatt av at det skal være raskt og enkelt å tilberede. Dette er nok medvirkende til at fiskematkategorien og særlig fiskekaker har hatt innkjøpsrekord totalt sett, sier Beck.

Tall fra Flesland Markedsinformasjoner viser at det er de bearbeidede fiskeproduktene og skalldyr som har bidratt til den overordnede volumveksten på 0,6 prosent i 2020. 

• I kategorien fiskematprodukter økte den største undergruppen, ferske fiskekaker, med 20 prosent. Fryst fiskegrateng økte med 14 prosent, mens det mindre produktet kjølt fiskegrateng økte med 116 prosent.
• I skalldyrkategorien er fryste reker den største underkategorien, den økte totalt med 12 prosent, mens ferske reker økte med 11 prosent.
• I kategorien andre fiskematprodukter er det særlig panerte fiskeprodukter som har økt med 8,5 prosent
• I kategorien fryst rød fisk er fryst laksefilet størst med en økning på 3 prosent, mens ørretfilet økte med 26 prosent.
• I kategorien saltet, røkt og gravet fisk er det særlig røkt laks som gikk ned med 16 prosent totalt. Det totale innkjøpet av lutefisk gikk også ned med 12 prosent.
• Til tross for god vekst til dagligvarehandelen klarte ikke de ferske laksefiletene å ta unna for det store fallet i storhusholdningsmarkedet og endte totalt sett med en nedgang på 5 prosent.
• I kategorien for fersk hvit fisk er ferske torskefileter største underkategori, og nedgangen totalt var på 7 prosent, mens fryste torskefilet økte tilsvarende og tok igjen mye av det tapte volumet av fersk. 

FAKTA:

Det norske markedet for sjømat ihht Flesland Markedsinformasjoner 2020:

• Totalt ble det kjøpt inn 105095 tonn sjømat for 10,5 milliarder kroner i Norge i 2020. Det var en økning på 2,9 prosent målt i verdi og 0,6 prosent i volum.
• Målt i volum var 82 prosent av all sjømat kjøpt inn via dagligvarebutikker og fiskebutikker, mens 18 prosent ble kjøpt inn via storhusholdningsmarkedet
• Innkjøpet av sjømat til dagligvare, fiskebutikker, kiosk og bensinstasjoner økte med 13 prosent målt i verdi og 9 prosent målt i volum.
• I dagligvaremarkedet ble: 93 prosent av sjømaten kjøpt inn av dagligvarebutikker, ca 7 prosent ble kjøpt inn fiskebutikker, fiskebiler, torghandel/fiskebåter, netthandel for hjemlevering, mens resten på under 1 prosent ble kjøpt inn av kiosker og bensinstasjoner.
• Innkjøpet av sjømat til storhusholdningsmarkedet ble redusert med24 prosent målti verdiog 27 prosent målt i volum.
• I storhusholdningsmarkedet ble ca 70 prosent av sjømaten kjøpt inn av hotell og restaurantmarkedet, 15 prosent av kantine og catering markedet, mens 15 prosent ble kjøpt inn av institusjonsmarkedet.

Sjømatrådets estimat for sjømatkonsum:

Sjømatrådet har estimert sjømatkonsumet per person, basert på total omsetning av sjømat fra grossist og direkteleverandører per år delt på Norges befolkning (SSB). Basert på denne utregningen ser vi at utviklingen er flat og at vi spiser omtrent samme mengde sjømat per person som de to foregående årene.

Om sjømatkonsum:

• 42 prosent av voksne nordmenn spiser fisk 2-3 ganger i uken eller oftere.
• Det er betydelig flere over 55 år som spiser fisk to ganger i uken eller oftere, og det er litt høyere andel kvinner enn menn.
• Andelen er høyere i Nord-Norge og Oslo og lavere i Innlandet, Vestfold, Telemark og Agder sammenlignet med gjennomsnittet på landsbasis.
• Fisk som hovedrett til middag eller lunsj økte med økende utdanning og var lavere hos personer med hjemmeboende barn.
• 7 prosent spiser sjelden eller aldri fisk
  Kilde: Nasjonal folkehelseundersøkelse 2020
• Estimert sjømatkonsum per person er 19,6 kilo i året (2020).
• Det har vært en flat utvikling de siste tre årene.
• Estimatet er basert på total omsetning av sjømat fra grossist direkteleverandører (Flesland Markedsinformasjoner) per år delt på Norges befolkningen (SSB).
  Kilde: Norges sjømatråd

• 72 prosent av barn og unge i aldersgruppen 8-19 år spiser fisk minst en gang i uken.
• 14 prosent spiser fisk 2-3 ganger i uken eller oftere.
• Andelen er høyere i Oslo og Nord-Norge.
• 32 prosent foretrekker laks når de skal velge mellom ulike sjømatretter. Sushi og torsk kommer på en delt andreplass: 14 prosent av de spurte velger sushi som sin favoritt. Det samme gjelder for ulike torskeretter.
• Fiskepinner, fiskegrateng og fiskekaker er populære fiskeretter blant barn og unge. Det er særlig de yngste barna mellom 8 og 11 år som velger seg denne typen bearbeidede fiskeprodukter.
  Kilde: Ipsos Barn og ungdomsundersøkelsen 2020

Onsdag 24. mars kl. 10.00 – 12.00 2021 avholdes webinaret: #MerAv – På lag med idretten

Bli med når #MerAv spiller på lag med idretten og setter fokus på hvordan man gjennom idretten kan gjøre det lettere å ta sunnere valg. Vi får også et innblikk i hvordan #MerAv kan spille på lag med ungdommen gjennom Ungt Entreprenørskap.

Programmet er klart og påmeldingen er fortsatt åpen:
https://events.provisoevent.no/nho/events/merav—paa-lag-med-idretten/register