Videreføring av intensjonsavtalen for et sunnere kosthold 2022-2025

Intensjonsavtalen om tilrettelegging for et sunnere kosthold vil fortsette i fire nye år, fra 1. januar 2022 til 31. desember 2025. Avtalen ble signert av Helse- og omsorgsminister Bent Høie og næringsorganisasjonene i matbransjen tirsdag den 1. juni.

Mange er allerede parter i samarbeidet og vi oppfordrer nå alle til å signere nye tilslutningsavtaler.

Tilsluttede aktører velger selv hvilke(t) av innsatsområdene 1–4 de ønsker å slutte seg til. Partene skal arbeide for å nå målene for de innsatsområdene som er relevante for den enkelte part.

Målet for innsatsområde 4 er uendret, 20 % økning for grønnsaker, frukt og bær, grove kornprodukter og sjømat.

BKLF, NFGF og Sjømat Norge er behjelpelig med tilrettelegging av avtalen og å få Høies signatur på avtalen, så gi beskjed om dere ønsker å signere tilslutningsavtalen så ordner vi med oppsett klart for signering.
Mal for avtalen finner du her.

Vi håper at så mange som mulig blir med i det videreførte folkehelsesamarbeidet gjennom å signere en tilslutningsavtale for 2022-2025. Alle virksomheter, både de små og de store, er viktige bidragsytere for å gjøre det enklere for forbrukeren å ta sunnere valg. Sammen kan vi nå målet om å øke andelen av befolkningen som har et balansert kosthold i tråd med myndighetenes kostråd.

Les mer om intensjonsavtalen om tilrettelegging for et sunnere kosthold på Helsedirektoratets nettsider og ta gjerne kontakt om du har spørsmål.

Samarbeid gir resultater – signerer ny avtale for sunnere kosthold

Helse- og omsorgsminister Bent Høie signerte 1. juni ny avtale om sunnere mat med næringslivet, og forlenger dermed samarbeidet med næringen om å tilrettelegge for et sunnere kosthold.

– Jeg er veldig glad for at vi sammen med næringslivet fortsetter det gode samarbeidet vi har på kostholdsområdet med en revidert intensjonsavtale for et sunnere kosthold, sier helse- og omsorgsminister Bent Høie. – Vi ser at nye og sunnere produkter er lansert, og innholdet av tilsatt sukker og salt er redusert i flere produkter.

Intensjonsavtalen er en avtale mellom Helse- og omsorgsdepartementet og matbransjen – næringsorganisasjoner, mat- og drikkeprodusenter, dagligvarehandelen og serveringsbransjen. Helsedirektoratet har sekretariatet for samarbeidet.

Målet er å samarbeide om å tilrettelegge for et sunnere kosthold, samt bidra til at de overordnede målene innenfor folkehelsepolitikken nås. Nåværende avtale ble signert i 2016 og har varighet til utgangen av 2021. Avtalen er nå reforhandlet og varer ut 2025.

Det er bransjeorganisasjonene som undertegner avtalen 1. juni, mens andre aktører signerer en tilslutningsavtale til denne. Ikke alle innsatsområdene under intensjonsavtalen er relevante for alle aktørene. I tilslutningsavtalen kan aktørene forplikte seg til de innsatsområdene som er relevante for dem.

– Jeg ønsker å få med enda flere aktører i arbeidet for et sunnere kosthold, og oppfordrer alle i matvarebransjen til å signere tilslutningsavtalen, sier Høie.

Helseminister Bent Høie signerer intensjonsavtalen på et digitalt møte med næringslivsgruppa.
Helseminister Bent Høie signerer intensjonsavtalen på et digitalt møte med næringslivsgruppa. Foto: HOD

Hva er oppnådd så langt?

Det er lagt ned mye godt arbeid under de ulike innsatsområdene i intensjonsavtalen, og over 100 aktører har signert avtalen. Nye og sunnere produkter lansert. Det er eksperimentert med hvordan plassering påvirker salget i butikk, det er gjennomført målrettede informasjonskampanjer for å stimulere til sunnere valg, og det er arrangert seminarer for å dele kunnskap og erfaringer med arbeidet.

Når det gjelder målet om å redusere tilsatt sukker, er målet for inneværende avtaleperioden nådd med god margin, og det er indikasjoner på at saltinntaket er på vei ned. Arbeidet med å redusere innholdet av mettet fett i kosten har vist seg å være noe vanskeligere, og målsettingen om økt forbruk av grønnsaker, frukt og bær, grove kornprodukter og fisk er ikke nådd.

– Selv om det er lagt ned mye godt arbeid i de ulike innsatsområdene, er vi ikke helt i mål. Jeg opplever imidlertid at bransjen har sunnhet og helse svært høyt på agendaen, og er sitt samfunnsansvar bevisst. Jeg har stor tro på at vi sammen kan finne tiltak for å komme nærmere målet for reduksjon av mettet fett og økt forbruk av grønnsaker, frukt og bær, grove kornprodukter og fisk, fortsetter Høie.

Sunnere kosthold krever samarbeid

– Utfordringene med usunt kosthold kan ikke møtes i en sektor alene. Derfor er dette samarbeidet så viktig, fortsetter Bent Høie.

– Vi mener at et forpliktende samarbeid mellom myndighetene og matbransjen er den beste løsningen for å legge til rette for sunnere kosthold og bedre folkehelsen. Avtalen er høyt prioritert i mat- og drikkeindustrien. Resultatene fra den første avtaleperioden viser at vi oppnår mer for folkehelsen ved å samarbeide fremfor å arbeide hver for oss, sier Petter Brubakk, administrerende direktør i NHO Mat og Drikke.

Den reviderte avtalen bygger på det gode arbeidet som er gjort i inneværende avtaleperiode. De samme innsatsområder videreføres og avtalen skal blant annet levere på:

  • Reduksjon av saltinnhold i næringsmidler og matretter
    • Regjeringen har som mål at saltinntaket i befolkningen er redusert til 7 g pr. dag innen 2025. Partene skal i medhold av denne avtalen bidra til at dette målet nås.
  • Reduksjon av tilsatt sukker i næringsmidler og matretter
    • Partene har som mål at kostens innhold av tilsatt sukker er redusert til 10 energiprosent innen 2025
  • Reduksjon av mettet fett i næringsmidler og matretter
    • Partene har som mål at kostens innhold av mettet fett er redusert til 13 energiprosent innen 2025
  • Øke befolkningens forbruk av grønnsaker, frukt og bær, grove kornprodukter og fisk med 20 % innen 2025
  • Påvirkning av forbrukeratferd for å bidra til sunnere kosthold gjennom bevisste og ubevisste valg hos forbruker.
  • Overvåking av måloppnåelse som angitt i avtalen.

Nye utmerkelser for godt arbeid under intensjonsavtalen

Helse- og omsorgsdepartementet har opprettet utmerkelser for aktører i matvarebransjen som har gjort en særlig innsats i arbeidet for sunnere kosthold. De første prisene ble delt ut i januar 2021. TINE vant i kategorien for sunnere produkter med mindre fett i melk og MENY vant i kategorien for sunnere markedsføring med markedsføringsaktiviteter for økt fiskeforbruk. Utmerkelsene ble tatt godt imot og vi gjentar derfor utdelingen

Helsedirektoratet vil etter sommerferien legge ut invitasjon om nominasjon for 2022 på sine nettsider.

Les mer om intensjonsavtalen på Helsedirektoratets sider

Gir 13 millioner til fiskeglade barn

Fiskeri- og sjømatminister Odd Emil Ingebrigtsen gir 13 millioner kroner til prosjekter som skal få flere barn og unge til å spise sjømat.

Fiskeri- og sjømatminister Odd Emil Ingebrigtsen.
Fiskeri- og sjømatminister Odd Emil Ingebrigtsen.

– Jeg ønsker at barn og unge skal spise enda mer av den fantastiske sjømaten som finnes her i Norge. Nå er vi på jakt etter søknader med de gode prosjektene som kan bidra til at unge inspireres til nettopp dette, sier Ingebrigtsen.

10 millioner går til kostholdsprogrammet Fiskesprell som blant annet holder kurs for ansatte i barnehager og skoler. 3 millioner går til prosjekter som skal gi barn og unge gode opplevelser med fisk og sjømat.

– Gode kostholdsvaner etableres tidlig i livet. Å sørge for gode vaner er derfor en viktig investering. Sjømat er både sunt, godt og noe vi må spise mer av i fremtiden. Økt konsum av sjømat er bra både for miljøet, og for befolkningens helse, sier fiskeri- og sjømatministeren.

Allerede nå kan institusjoner, organisasjoner, bedrifter og privatpersoner søke om penger fra potten på 3 millioner. I år er det større prosjekter som særlig kan gi kontinuitet og langvarig effekt på kosthold og kostholdsvaner som vil bli prioritert.

Sjømattiltak skal legge til rette for at barn og unge får delta i tilberedningen av sjømat, samtidig som at de lærer mer om sjømaten som matvare. Det er mulig å søke om penger fra denne potten frem til og med 20. juni 2021.


Pengene fordeles over to programmer:

10 millioner til Fiskesprell

Nærings- og fiskeridepartementet har bestemt at 10 millioner kroner går til kostholdsprogrammet Fiskesprell. Fiskesprell er et samarbeid mellom Nærings- og fiskeridepartementet, Klima- og miljødepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet, Norges sjømatråd og Fiskesalgslagene. Næringen bidrar med midler til drift av programmet og støtte til råvareinnkjøp. Pengene går til kurs for ansatte i barnehage, skole, SFO/AKS og fagutdanning, fagmateriell, inspirasjonshefter og økonomisk støtte til innkjøp av sjømat.

3 millioner til sjømattiltak

Nærings- og fiskeridepartementet gir også 3 millioner kroner til  søknadsbaserte sjømattiltak. Pengene skal gå til tiltak som bidrar til å øke sjømatkonsumet hos befolkningen. Tiltak rettet mot barn og unge vil bli prioritert. Både institusjoner, organisasjoner, bedrifter og privatpersoner i Norge kan søke.

Søknadsfrist: Innen 20. juni 2021

Nedgangen i sjømatkonsumet har flatet ut

Nedgangen i sjømatkonsumet har flatet ut

– Det er svært positivt at nedgangen vi tidligere har sett i sjømatkonsumet nå ser ut til å ha stoppet opp.

Det sier Camilla Beck, markedsdirektør i Norges sjømatråd.

– Ifølge Sjømatrådets estimater spiser vi i snitt 19,6 kilo sjømat per person, og det er på samme nivå som i 2018 og 2019, fortsetter Beck.

Hun viser til nye tall for innkjøp av sjømat i Norge som Flesland Markedsinformasjoner har samlet inn. Totalt sett ble det kjøpt inn 0,6 prosent mer sjømat i 2020 enn året før. Justert for befolkningsvekst endte estimert konsum per person i 2020 på samme nivå som de to foregående årene.

– Vi ser at økningen av innkjøp i dagligvare, fiskebutikker, fiskebiler og netthandel har kompensert for den store nedgangen til storhusholdningsmarkedet i 2020, sier Beck.

Hjemmekonsumet av sjømat økte med 9 prosent i 2020

– Det var særlig de typiske hverdagsmiddagene som fiskekaker, fiskegrateng og fiskeboller vi spiste mer av i 2020. Vi kjøpte 21 prosent mer fiskekaker i 2020 enn året før, ifølge Beck. 

Som følge av koronapandemien spiste vi langt flere måltider hjemme i 2020 enn tidligere. Ifølge Flesland Markedsinformasjoner økte dagligvarehandelen innkjøpet av sjømat med 9 prosent i 2020. Det var vekst i alle kategorier innen sjømat.

  • Innkjøpet av panerte produkter økte med 19 prosent.
  • Ferdigretter økte med 25 prosent. Eksempler på slike retter er sushi og supper der fisk inngår som ingrediens.
  • Skalldyr økte med 12,5 prosent. Det var i all hovedsak fryste reker som utgjorde det største volumet, og økte med 15 prosent. Ferske reker økte med 12 prosent.
  • Innkjøpet av levende blåskjell økte med 45 prosent.
  • Innkjøpet av fryst fisk økte med 9 prosent. Innen hvitfiskkategorien er det i all hovedsak fryst torskefilet som står for veksten i volum med en økning på 15 prosent. Fryst laksefilet økte med 10 prosent, mens fryst ørretfilet økte med 32 prosent.
  • Innkjøpet av fersk fisk økte med 7 prosent. Fersk laksefilet økte med 8 prosent, fersk ørretfilet økte med 10 prosent og fersk kveite økte med 49 prosent.

Innkjøp av sjømat i storhusholdningsmarkedet ble kraftig redusert

– Vi ser blant annet at innkjøpet av røkt laks til storhusholdning hadde en nedgang på hele 52 prosent. Det viser tydelig effekten av færre hotellfrokoster og konferanselunsjer, sier Beck.

Pandemiåret 2020 førte med seg store begrensninger og lavere etterspørsel fra restauranter, kantiner og resten av storhusholdningsmarkedet. Det ble også merkbart på innkjøpet av sjømat. Ifølge Flesland Markedsinformasjoner ble det kjøpt inn 27 prosent mindre sjømat til grossist og direkteleverandører i 2020.

– Fiskematprodukter som fiskekaker og fiskegrateng hadde mindre nedgang, trolig fordi dette er en type sjømat som serveres på institusjoner som ikke har vært nedstengt gjennom pandemien. Også skalldyr opplevde en nedgang totalt sett, men sommeren som mange nordmenn tilbragte i Norge ga et oppsving for blant annet ferske reker, krabbe og kreps, sier Beck. 

I restaurantsegmentet har det vært en forskyving fra «fine dining» til enklere matretter. Mange serveringssteder har begrenset menyen, startet med take-away og redusert sine åpningstider.

Innkjøp av fersk fisk til storhusholdning hadde en nedgang på 25 prosent i volum. Innkjøp av fersk laksefilet gikk ned med 37 prosent, mens avlyste julebord og stengte restauranter førte til at innkjøpet av fersk lutefisk ble redusert med 30 prosent.

Enkel og rask hverdagsmat forklarer den totale volumveksten

– I 2020 ble flere måltider spist hjemme. Samtidig var det også en del som opplevde å ha en magrere lommebok enn tidligere. Vi ser at etterspørselen etter enkel og rimelig mat har økt. Forbrukeren er opptatt av at det skal være raskt og enkelt å tilberede. Dette er nok medvirkende til at fiskematkategorien og særlig fiskekaker har hatt innkjøpsrekord totalt sett, sier Beck.

Tall fra Flesland Markedsinformasjoner viser at det er de bearbeidede fiskeproduktene og skalldyr som har bidratt til den overordnede volumveksten på 0,6 prosent i 2020. 

  • I kategorien fiskematprodukter økte den største undergruppen, ferske fiskekaker, med 20 prosent. Fryst fiskegrateng økte med 14 prosent, mens det mindre produktet kjølt fiskegrateng økte med 116 prosent.
  • I skalldyrkategorien er fryste reker den største underkategorien, den økte totalt med 12 prosent, mens ferske reker økte med 11 prosent.
  • I kategorien andre fiskematprodukter er det særlig panerte fiskeprodukter som har økt med 8,5 prosent
  • I kategorien fryst rød fisk er fryst laksefilet størst med en økning på 3 prosent, mens ørretfilet økte med 26 prosent.
  • I kategorien saltet, røkt og gravet fisk er det særlig røkt laks som gikk ned med 16 prosent totalt. Det totale innkjøpet av lutefisk gikk også ned med 12 prosent.
  • Til tross for god vekst til dagligvarehandelen klarte ikke de ferske laksefiletene å ta unna for det store fallet i storhusholdningsmarkedet og endte totalt sett med en nedgang på 5 prosent.
  • I kategorien for fersk hvit fisk er ferske torskefileter største underkategori, og nedgangen totalt var på 7 prosent, mens fryste torskefilet økte tilsvarende og tok igjen mye av det tapte volumet av fersk. 

FAKTA:

Det norske markedet for sjømat ihht Flesland Markedsinformasjoner 2020:

  • Totalt ble det kjøpt inn 105095 tonn sjømat for 10,5 milliarder kroner i Norge i 2020. Det var en økning på 2,9 prosent målt i verdi og 0,6 prosent i volum.
  • Målt i volum var 82 prosent av all sjømat kjøpt inn via dagligvarebutikker og fiskebutikker, mens 18 prosent ble kjøpt inn via storhusholdningsmarkedet
  • Innkjøpet av sjømat til dagligvare, fiskebutikker, kiosk og bensinstasjoner økte med 13 prosent målt i verdi og 9 prosent målt i volum.
  • I dagligvaremarkedet ble: 93 prosent av sjømaten kjøpt inn av dagligvarebutikker, ca 7 prosent ble kjøpt inn fiskebutikker, fiskebiler, torghandel/fiskebåter, netthandel for hjemlevering, mens resten på under 1 prosent ble kjøpt inn av kiosker og bensinstasjoner.
  • Innkjøpet av sjømat til storhusholdningsmarkedet ble redusert med24 prosent målti verdiog 27 prosent målt i volum.
  • I storhusholdningsmarkedet ble ca 70 prosent av sjømaten kjøpt inn av hotell og restaurantmarkedet, 15 prosent av kantine og catering markedet, mens 15 prosent ble kjøpt inn av institusjonsmarkedet.


Sjømatrådets estimat for sjømatkonsum:

Sjømatrådet har estimert sjømatkonsumet per person, basert på total omsetning av sjømat fra grossist og direkteleverandører per år delt på Norges befolkning (SSB). Basert på denne utregningen ser vi at utviklingen er flat og at vi spiser omtrent samme mengde sjømat per person som de to foregående årene.


Om sjømatkonsum:

  • 42 prosent av voksne nordmenn spiser fisk 2-3 ganger i uken eller oftere.
  • Det er betydelig flere over 55 år som spiser fisk to ganger i uken eller oftere, og det er litt høyere andel kvinner enn menn.
  • Andelen er høyere i Nord-Norge og Oslo og lavere i Innlandet, Vestfold, Telemark og Agder sammenlignet med gjennomsnittet på landsbasis.
  • Fisk som hovedrett til middag eller lunsj økte med økende utdanning og var lavere hos personer med hjemmeboende barn.
  • 7 prosent spiser sjelden eller aldri fisk
    Kilde: Nasjonal folkehelseundersøkelse 2020
  • Estimert sjømatkonsum per person er 19,6 kilo i året (2020).
  • Det har vært en flat utvikling de siste tre årene.
  • Estimatet er basert på total omsetning av sjømat fra grossist direkteleverandører (Flesland Markedsinformasjoner) per år delt på Norges befolkningen (SSB).
    Kilde: Norges sjømatråd
  • 72 prosent av barn og unge i aldersgruppen 8-19 år spiser fisk minst en gang i uken.
  • 14 prosent spiser fisk 2-3 ganger i uken eller oftere.
  • Andelen er høyere i Oslo og Nord-Norge.
  • 32 prosent foretrekker laks når de skal velge mellom ulike sjømatretter. Sushi og torsk kommer på en delt andreplass: 14 prosent av de spurte velger sushi som sin favoritt. Det samme gjelder for ulike torskeretter.
  • Fiskepinner, fiskegrateng og fiskekaker er populære fiskeretter blant barn og unge. Det er særlig de yngste barna mellom 8 og 11 år som velger seg denne typen bearbeidede fiskeprodukter.
    Kilde: Ipsos Barn og ungdomsundersøkelsen 2020

#MerAv vil gjøre idretten sunnere

Idrett og betydningen av sunt kosthold er uløselig knyttet til hverandre. Derfor arrangerte vi webinaret «#MerAv – På lag med Idretten» og satte fokus på hvordan man gjennom idretten kan gjøre det lettere å ta sunnere valg.

Det som er gledelig med #MerAv-konseptet er at det utelukkende handler om det vi skal gjøre mer av. Det i seg selv gir en positiv drivkraft og et enormt spillerom til å omfavne alle ideer som kan bidra til at flere får et sunnere og bedre kosthold.

Gikk du glipp av webinaret kan du se det her, mens presentasjonene finner du nederst på siden.

Under #MerAv-seminaret «På lag med idretten» poengterte flere av innlederne hvor vanskelig det kan være å endre kostholdsvaner i voksen alder. Det er derfor er av stor betydning å etablere møteplasser med barn og unge hvor sunt kosthold har en naturlig plass.

Under webinaret fortalte både BAMA, Sunn Idrett, Idrett for Alle om sine prosjekter for å nå ut til unge med gode kostholdsvaner.

– Vår tilstedeværelse handler om å vise at det går an å servere noe annet enn de vanlige kakene og bollene på idrettsarrangementer, og heller servere mer typisk treningsmat. Når vi serverer barna LERØY KIT ser vi at det er noe barna gjerne spiser, og det vil de ha mer av – også på andre arenaer.

Anne Hilde Midttveit, leder for ESG og kvalitet i Lerøy Seafood.

Pia Gulbrandsen fortalte at BAMA ved sitt Eat – move – sleep konsept jobber for å skape gode kostholdsvaner hos unge, blant annet ved å bruke forbildene og deres vaner og budskap til å nå ut til bredden. BAMA, som har sponset både ski- og fotballandslaget i en årrekke, har også benyttet seg av YouTubere og influencere for å nå ut til de yngre målgruppene.

Med både Erling Braut Haaland og Caroline Graham Hansen i sitt ambassadørkorps gjennom fotballandslaget har Eat Move Sleep konseptet hatt sterk utbredelse. Men ikke minst har de også sett god effekt ved å markere seg i nye kanaler og ved influencere som Randulle.

– Vi ser at barna lytter når de kjente idrettsprofilene snakker om sine kostholds, søvn og treningsvaner.   

Pia Gulbrandsen, direktør for kommunikasjon og samfunnskontakt i BAMA-gruppen

Vidar Riseth, sponsorsjef i Rema1000, fortalte at de i stor grad fulgte samme tankegang for sitt sponsorat med håndballandslaget der de har brukt Nora Mørk og Sander Sagosen som spydspissen – for deretter vise til profilenes ståsted som en paraply for å nå ut til bredden.

Beathe Lo, kategorisjef i fra Mesterbakeren fortalte om hvordan de hadde hatt suksess med sitt grove Idrett for alle brød, hvor 1 krone fra hvert brød går til lokale aktivitetstilbud for barn med nedsatt funksjonsevne. Brødet har bidratt til økt andel av grove brød.

Ungt Entreprenørskap på lag med #MerAv

Grete Ingeborg Nykkelmo har selv bakgrunnen fra toppidretten. Som administrerende direktør i Ungt Entreprenørskap skal organisasjonen jobbe mer målrettet for at ungdomsbedriftene skal kunne utvikle ideer og eksperimentere i universet skape sunn mat til unge.

Ungt Entreprenørskap når ut til 14 000 barn og unge gjennom sine elev- og ungdomsbedrifter.

Nykkelmo forteller at de unges særskilte engasjement for bærekraft og sunt kosthold, og at samarbeidet med #MerAv vil være en naturlig vei å gå for organisasjonen for å løfte betydningen av sjømat ytterligere.  

 Vi ser at når elevene selv får jobbe i praksis og lære gjennom å erfare, så er motivasjonen og engasjementet stort.

Grete Ingeborg Nykkelmo, Administrerende direktør, Ungt Entreprenørskap Norge

Presentasjonene fra webinaret finner du her:

Ungt Entreprenørskap og #MerAv vil spre sunn matglede blant ungdom

Det er Opplysningskontoret for frukt og grønt, Sjømat Norge, Norges sjømatråd og Baker – og Konditorbransjens Landsforening, som sammen med Ungt Entreprenørskap (UE) har inngått dette samarbeidet som skal inspirere ungdom til å starte elevbedrifter som bygger på matglede, sunt kosthold og bærekraftmålene. Ungdom er en viktig målgruppe, og vi håper at dette samarbeidet kan skape en bevisstgjøring om kostvaner gjennom et engasjement hos ungdommen selv.

Les mer: #MerAv-webinar: På lag med idretten

#MerAv GrovtGrøntogBlått er et samarbeid mellom norske helsemyndigheter og matbransjen for å nå målet om å øke befolkningens inntak av grove kornprodukt, frukt og grønt og sjømat med 20 prosent innen 2021.

Les også: – Det er plass til flere i #MerAv-samarbeidet

Dette er et ambisiøst mål vi fortsatt er et stykke unna å nå. Ungt Entreprenørskap Norge er en ideell organisasjon som jobber med entreprenørskap, økonomi og jobbtrening i skolen – fra barneskole til høyere utdanning.

Dette nye samarbeidet lanseres på webinaret #MerAv  – På lag med idretten onsdag 24. mars. Her vil adm.dir i Ungt Entreprenørskap, Grete Ingeborg Nykkelmo fortelle mer om samarbeidet.

Påmelding til seminaret gjøres her.

Vi i Ungt Entreprenørskap er utrolig glade for å få #MerAv GrovtGrøntogBlått med på laget! Totalt gjennomfører ca. 14 000 elever hvert år programmet Elevbedrift i ungdomsskolen. Vi ser at når elevene selv får jobbe i praksis og lære gjennom å erfare, så er motivasjonen og engasjementet stort.

Grete Ingeborg Nykkelmo, adm.dir. i Ungt Entreprenørskap Norge.

#MerAv – På lag med idretten! (Program)

Onsdag 24. mars kl. 10.00 – 12.00 2021 avholdes webinaret: #MerAv – På lag med idretten

Bli med når #MerAv spiller på lag med idretten og setter fokus på hvordan man gjennom idretten kan gjøre det lettere å ta sunnere valg. Vi får også et innblikk i hvordan #MerAv kan spille på lag med ungdommen gjennom Ungt Entreprenørskap.

Programmet er klart og påmeldingen er fortsatt åpen:
https://events.provisoevent.no/nho/events/merav—paa-lag-med-idretten/register

Finalister sunnere kosthold

Finalister i intensjonsavtalen for et sunnere kostholds utmerkelser

Finalistene i Helse- og omsorgsdepartementets utmerkelser til aktører i matvarebransjen som har gjort en særlig innsats i arbeidet for bedre kosthold er nå klare. Det deles ut utmerkelser i kategoriene sunnere produkter og sunnere markedsføring. Vinnerne kåres i tilknytning til finalearrangementet til Det Norske Måltid 5. februar.

– Vi lever i en spesiell tid. Det er derfor veldig inspirerende at så mange store og små produsenter fra hele landet har meldt seg på konkurransen. Utmerkelsene skal hedre aktører som gjør en særlig innsats for å utvikle sunnere matprodukter og oppfordre forbrukerne til å velge sunnere matvaner, sier helse- og omsorgsminister Bent Høie.

Det er kommet inn 29 nominasjoner til sunnere produkter og 17 nominasjoner til sunnere markedsføring som er vurdert av en egen jury.

Les mer om finalistene og konkurransen på Helsedirektoratets sider

#MerAv – på lag med idretten!

Onsdag 24. mars kl. 10.00 – 12.00 2021 avholdes webinaret: #MerAv – På lag med idretten

Vi setter fokus på hvordan man gjennom idretten kan gjøre det lettere å ta sunnere valg.
I tillegg vil det bli presentert to nye #MerAv nyheter. Webinaret vil bli holdt via Teams og egen link vil bli sendt de påmeldte.

Programmet er under utarbeidelse, men påmeldingen er allerede åpen:
https://events.provisoevent.no/nho/events/merav—paa-lag-med-idretten/register